Hva er en solpark?

En solpark, også kalt et solkraftverk, er et anlegg der solcellepaneler står i rekker på stativer over et større område og leverer strøm til nettet. Ordene brukes om hverandre. Det som skiller en solpark fra et solcelleanlegg på et tak, er størrelsen, og at strømmen i hovedsak selges i stedet for å brukes der den produseres. Solparker.no tar med anlegg på minst 1 MW.

En solpark består vanligvis av:

• Solcellepaneler, ofte tosidige paneler som også fanger opp lys som reflekteres fra bakken.
• Stativer som holder panelene i riktig vinkel. De festes med jordskruer, pæles ned eller står på betongballast der bakken ikke kan graves i.
• Vekselrettere som gjør om likestrømmen fra panelene til vekselstrøm.
• Transformator og nettilknytning, så strømmen kan leveres til nettselskapets nett.
• Gjerde og adkomstvei rundt og inn til anlegget.

Noen solparker kombineres med jordbruk, såkalte agrivoltaiske anlegg. Der står panelene slik at arealet fortsatt kan brukes til beite eller dyrking, som i Tranmyra agrivoltaiske solkraftverk.

Planområdet for solparkene på Solparker.no er i snitt rundt 15 dekar per MW. Halvparten ligger mellom 12 og 18 dekar per MW. En solpark på 10 MW trenger altså rundt 150 dekar, omtrent like mye som 21 fotballbaner.

Planområdet er større enn selve panelflaten. Det omfatter avstanden mellom radene, veier, gjerde, trafo og soner rundt anlegget. Hvor tett radene kan stå, avhenger av terrenget, hvor langt nord anlegget ligger, og hvor mye skygge man godtar.

Regnet ut fra planområdet i 107 konsesjons- og plansaker, delt på effekten som er oppgitt (median og midterste halvdel).

I konsesjonssøknadene regner utbyggerne med en årsproduksjon på rundt 1,2 GWh per MW. Halvparten ligger mellom 1,1 og 1,4 GWh per MW.

En solpark på 10 MW kan altså gi rundt 12 GWh i året. Det er omtrent like mye strøm som 800 husholdninger bruker, med 14 700 kWh per husholdning.

Produksjonen er størst om sommeren. Hvor mye en solpark gir, avhenger av hvor i landet den ligger, hvordan panelene står, og hvor mye snø som ligger på dem om vinteren.

Tallene er utbyggernes egne anslag i 101 konsesjonssøknader, ikke målt produksjon. For et konkret prosjekt må produksjonen beregnes for stedet.

Det avhenger av størrelsen:

• Over 10 MW: konsesjon fra NVE etter energiloven. Prosjektet må først meldes, så fastsetter NVE et program for konsekvensutredning før det kan søkes om konsesjon.
• Inntil 10 MW: trenger ikke konsesjon. Kommunen behandler anlegget etter plan- og bygningsloven, vanligvis med en reguleringsplan.

Grensen gjelder den samlede ytelsen på vekselretterne, altså det anlegget kan levere til nettet, ikke panelenes effekt (MWp). Den gjelder hele anlegget, også om det utvides senere. Produserer anlegget mer enn 1 GWh i året, trengs i tillegg omsetningskonsesjon.

Av de aktive prosjektene på Solparker.no er 46 på inntil 10 MW og 70 over 10 MW.

Regelverket endres. Sjekk gjeldende regler hos NVE og kommunen. Det elektriske anlegget skal bygges etter gjeldende forskrifter og normer, blant annet NEK 400.

1. 1

   Areal og grunneier

   Finn et egnet område og inngå avtale med grunneieren. Åpent terreng med lite skygge og kort vei til strømnettet er en fordel.

2. 2

   Nettkapasitet

   Spør nettselskapet tidlig om det er plass i nettet. Ledig kapasitet avgjør ofte om og når en solpark kan bygges.

3. 3

   Plan og godkjenning

   Inntil 10 MW: planinitiativ og reguleringsplan i kommunen. Over 10 MW: melding, konsekvensutredning og konsesjonssøknad til NVE.

4. 4

   Detaljplan

   For anlegg med konsesjon må NVE normalt godkjenne en detaljplan før byggingen kan starte.

5. 5

   Finansiering og kraftavtale

   Mange solparker sikres med en langsiktig kraftavtale (PPA) med en bedrift som kjøper strømmen, og med investorer som går inn med kapital.

6. 6

   Prosjektering og bygging

   Layout, stringing og snø- og vindlaster beregnes før byggestart. Så monteres stativer, paneler, kabler og vekselrettere, og anlegget kobles til nettet.

7. 7

   Drift

   Anlegget overvåkes og vedlikeholdes, og strømmen selges i markedet eller til kjøperen i kraftavtalen.

Leter dere etter kraftkjøper eller investor? Se markedsplassen og PPA-kartet, som viser store strømforbrukere i nærheten av hver solpark. NVE beskriver konsesjonsprosessen trinn for trinn.

Solparker.no har registrert 6 solparker på minst 1 MW i drift, til sammen 23,9 MW. 4 er under bygging, og 9 har konsesjon fra NVE eller er godkjent av kommunen. Ytterligere 103 er under planlegging, men mange av dem blir aldri bygd.

• Kart over alle solparker i Norge
• Solkraftverk i Norge: de største og alle i drift
• Statistikk om solkraft i Norge
• Solparker per fylke og kommune